Foto: Marie Elisabeth Mjaaland – Nyksundøya sett fra skaret opp til Nyken.

Tekst: Marie Elisabeth Mjaaland – Copyright 2015

 

Nyksund – «Byen i havet»

Nyksund er et gammelt fraflyttet fiskevær i Øksnes kommune, på yttersiden av ville og vakre Vesterålen – like nord for Lofoten og cirka 500 kilometer nord for Polarsirkelen – men som i senere år har fått nytt liv ved at kunstnere, musikere og andre «Nyksund-entusiaster» har slått seg ned, og begynt ta vare på den falleferdige bebyggelsen.

Bebyggelsen – som består av ca. 85 bygninger hvorav fjerdeparten er brygger – er konsentrert på de to små øyene Nyksundøya og Ungsmaløya som er bundet sammen av en smal molo, og som også danner en indre havn. I tillegg er Nyksundøya knyttet sammen med en molo over til Langøya og grusveien som fører til tettstedet Myre.

For cirka hundre år siden var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen med rundt 250 fastboende, og opp mot tusen innbyggere i fiskesesongen.

I dag bor det  ca 15 fastboende på de to øyene, hvorav fem barn, og der de fleste voksne driver næringsvirksomhet innenfor kunst, kultur og reiseliv.

 

Midnattssol og mørketid

I Nyksund er det mulig å oppleve midnattssolen i to måneder – fra 20. mai til 20. juli. Og da yrer det av liv her ute i havgapet med mange besøkende fra inn- og utland, åpne restauranter og overnattingssteder, og en rekke kulturtilbud som kunstutstillinger, konserter og festivaler.

Om vinteren derimot, kan det være nok så stille – men da «yrer» det av et rikt dyreliv i stedet. Havørn, skarv og andre fuglearter blander seg med bebyggelsen, og likeså oter, sel, rev, mink og andre ville dyr. Ikke sjelden kan vi også oppleve hval helt inne ved havnemoloen – spekkhuggere, knølhval, finnhval, og andre hvalarter.

Og siden vi har midnattssol i to måneder, har vi også mørketid i to måneder da solen er under horisonten – fra 20. november til 20. januar. Men helt mørkt er det aldri. Det er alltid noe grynings- og skumringslys midt på dagen, og ved klart vær kan mørketidshimmelen nærmest ta pusten fra en med alle sterke farger fra rødt, rosa og oransje til turkis, lilla og mørkeblått.

Men også det beksvarte mørket har sin sjarm da beboere, gjester og andre tasser rundt blant husene i ført varmedress og hodelykt…

Fra slutten av august til cirka påske er det også mulig å oppleve nordlyset – og som i Nyksund kan oppleves særdeles spektakulært som følge av det vidåpne landskapet av himmel og hav, og med få lysforstyrrelser.

Natur og flora

Naturen rundt Nyksund er variert, dramatisk og spektakulær. Mot syd, vest og nord møtes himmel og hav i den store og vide horisonten, mens mot øst reiser seg fjellene på Langøya seg steilt rett opp av havet til de ruger vel 650 meter inn i himmelen. Geologisk sett tilhører disse fjellene – som omfatter Lofoten og yttersiden av Vesterålen – en av jordens eldste fjellformasjoner, og ble til for 3.500 millioner år siden.

Nyksundøya er den høyeste av de to bebygde øyene, og cirka 70 meter høy. Yttersiden av Nyksundøya består av skarpe klipper, dype kløfter og høye skrenter, og lar seg ikke forsere langs «strandlinjen». Toppen og fyrlykten mot vest derimot, inviterer til turer døgnet rundt når vær og vindforhold tillater det – enten det er for å nyte utsikten, beundre midnattssolen eller for å la seg «marinere» av nordlyset en mørk høst- eller vinternatt. Toppen av Nyksundøya bidrar samtidig til å skjerme sundet og bebyggelsen for den kalle vinden fra nord.

Jordsmonnen på både Nyksundøya og Ungsmaløya er fattig og skral, og vegetasjonen liten, samtidig som strandsonen er meget smal. «Høgfjellsflora» med ulike lyng og grasarter like ned i strandsonen, er derfor mest å se i og nær Nyksund, samt den kortvokste og værharde fjellbjørken – og som blant annet er å finne i Nyksunddalen. Er man interessert i å finne «strandenger» med variert flora, må man til Vottestad – den lille bygden cirka 4 kilometer langs veien innover mot Myre.

«Matfatet» – Nyksunds eksistensgrunnlag i årtusener

Som følge av de svært begrensede mulighetene for dyrking og husdyrhold, har fisken og fiskeriene vært Nyksunds eksistensgrunnlag opp gjennom årene. For hvert år, fra nyttår til påske, passerer skreien – den gyteferdige torsken – langs «eggakanten» like utenfor Nyksund, på vei fra Barentshavet til gyteplassene i Lofoten, og så tilbake igjen etter gytingen.

Nærheten til «matfatet», vinterfisket og de relativt gode havneforholdene, har derfor sørget for bosetning i Nyksund langt tilbake i tid. Ved Rødnesset på Langøya, cirka 2 kilometer før moloen over til Nyksundøya, er det tuftrester som kan tyde på at det her har vært bosetning så langt tilbake som til 4.000 år før starten på vår tidsregning, det vil si over 6.000 år gamle.

Ved Skåltofta på Langøya, rett over for bebyggelsen i Nyksund, ligger også restene av et av de største langhusene man kjenner til i Norge (34 meter). Og siden det er vanlig å anta at husholdets status i lokalsamfunnet samsvarer med langhusets størrelse, er det grunn til å tro at også storfolk under vikingetiden har bodd i Nyksunds umiddelbare nærhet.

Men som så mange andre steder har Nyksund i perioder blitt lagt øde som følge av pest og uår, og stedet har vært helt fraflyttet minst 3 ganger, mener historikere.

Utviklingen av Nyksund fra avsidesliggende gård ut mot storhavet til fiskevær begynte å skyte fart mot slutten av 1700-tallet da en handelsmann ville utnytte stedets nærhet til rike fiskeplasser. Men det var først hundre år senere, omkring 1870 i forbindelse med det store innsiget av sild i Vesterålen og Lofoten, at Nyksund vokste og ble et av de største og mest betydningsfulle fiskeværene i Vesterålen – en utvikling som varte i 70-80 år inntil all tomteareal som var mulig å bygge på var utnyttet, og vel så det.

 

Etablering av havn og moloer

Den smale moloen, som forbinder Nyksundøya med Ungsmaløya, ble bygget i årene 1875-78 for å gi plass til 150 båter i en skjermet og etterlengtet havn. Gleden ble imidlertid kortvarig da voldsomme vinterstormer i 1880 fjernet store deler av steinfyllingen på moloens ytterside, og sjøen brøt inn i havnebassenget og forvandlet mange båter til pinneved, og også rev med seg en rorbu på Nyksundøya.

Omfattende reparasjoner og forsterkninger ble gjort de påfølgende årene, men allerede vinteren 1882, da kun litt gjenstod av reparasjonsarbeidet, ble Nyksund igjen rammet av voldsomme stormer, og alt reparasjonsarbeid ble ødelagt – inkludert et større parti av Ungsmaløya som ble fullstendig undergravd av den grove sjøen. Man valgte da å beskytte moloen ved hjelp av store bryteblokker på yttersiden, samtidig som det ble bygget en kort molo fra østspissen av Ungsmaløya (der Nyksund Brygge med blant annet konferanse og konsertlokale holder til i dag) for å beskytte havnen mot dønninger gjennom Vesterleia mellom Nyksundøya og Langøya.

Moloen mellom Nyksundøya og Langøya ble bygget i årene 1959-61, og dermed fikk Nyksund også veiforbindelse til det raskt voksende og «moderne» tettstedet Myre.

Vekst og stagnasjon

Nyksund har aldri hatt noen væreier, slik det har vært vanlig i mange fiskevær langs kysten. Her var det staten som eide grunnen. Det åpnet for nyskapning og en mer dynamisk utvikling, med plass for både gründere og andre tilreisende som ønsket å slå seg ned. Nyksund ble derfor raskt et servicesenter som kunde tilby et komplett tilbud til tilreisende fiskere – fiskemottak, fiskebruk, ekspedisjon, poståpneri, smie, butikker, bakeri, kafé, brennevin utsalg, bedehus, dampskipanløp, m.m.

En storbrann i 1934, som slukte fire brygger og en rekke mindre hus på Nyksundøya, førte blant annet til at man sprengte ut fjell for å gi bedre plass til næringsvirksomhet. Samtidig ble de nye bryggene oppført i egenprodusert stein støpt på stedet, kalt «Randolf-steinen» etter entreprenøren Randolf Rødsand som hadde vært i Amerika og latt seg inspirere – sannsynligvis også av falske fasader som er karakteristisk for noen av bryggene på Ungsmaløya.

Motoriseringen av fiskeflåten, med stadig større og raskere båter, førte imidlertid til at havnen etter hvert ble for liten og for trang. Med raske båter var det heller ikke lenger nødvendig å bo helt opp i «matfatet» for «å ro fiske», og mange valgte i etterkrigsårene å flytte fra det karrige og værharde Nyksund til Myre, 13 kilometer unna.

De som ønsket å bli i Nyksund måtte derfor finne andre måter å livnære seg på enn tradisjonelt fiske, og det ble blant annet investert i pelsdyrnæring og minkoppdrett. Men med svingende og sviktende konjunkturer ute i Europa, sammen med negativt fokus på pelsdyrnæringen, skulle det vise seg være et meget sårbart marked, og flere av den gjenværende bedriftene i Nyksund gikk konkurs.

 

Fraflyttingsvedtak og «spøkelsesby»

Ferdigstillelsen av veien mellom Nyksund og Myre i 1961 muliggjorde transport av elever til Myre, og ungdomsskoletrinnet ble nedlagt. Mange barnefamilier valgt å flytte, og etter hvert ble hele skolen lagt ned. Men det egentlige «dødstøtet» til Nyksund kom med den statlig styrte sentraliseringspolitikken tidlig på 1970-tallet. Øksnes kommune søkte om fraflyttingstilskudd fra staten og fikk det, og flere av de resterende innbyggerne i Nyksund følte seg «tvangsflyttet», ikke minst fordi det i tilbudet lå en tinglyst klausul om at de som fikk flyttetilskudd ikke kunne restaurere eller bo i husene sine på 30 år.

Smeden var den siste som flyttet fra Nyksund i 1975. Det som en gang hadde vært et særdeles livskraftig sted ble i løpet av kort tid forvandlet til en «spøkelsesby» – godt hjulpet av vær og vind og hærverk…

Internasjonalt ungdomsprosjekt

Tidlig på 1980-tallet oppdager en tysk sosialpedagog Nyksund. Han så muligheten for et internasjonalt ungdomsprosjekt mellom Techniche Universität i Berlin og Nyksund for vanskeligstilt ungdom, hvor de kunne bli rehabilitert gjennom praktisk arbeid som snekring, maling og rydding. «Den internasjonale Nyksundstiftelsen» ble dannet, og i 1985 kom prosjektet i gang.

Ukentlige bussavganger ble opprettet mellom Berlin og Nyksund i sommerhalvåret, og på det meste kunne det være rundt 100 ungdommer som hamret og snekret i «spøkelsesbyen». Mange hus ble på den måten sikret for ytterligere forfall.

Fra lokalbefolkningens side var det til dels stor skepsis til at tysk storbyungdom tok stedet i bruk, og prosjektet ble avsluttet etter noen år. Dermed ble Nyksund igjen et fraflyttet sted, og forfallet fortsatte.

Kunst, kultur og reiseliv

Mot slutten av 1990-tallet og i begynnelsen av 2000-tallet begynte «kulturstedet Nyksund» å vokse frem. Kreative sjeler som kunstnere, håndverkere og reiselivsaktører fattet interesse i stedet, og man kunne igjen høre hammerslag mellom husene.

Etter at det norske fjernsynsprogrammet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» besøkte Nyksund i 2007, fikk mange opp øynene for det en gang forlatte fiskeværet. Mange besøkende finner veien til Nyksund, og i dag finnes det flere overnattingsteder og restauranter som holder åpent under sommersesongen, eller ved forespørsel.

Noen kunstnere, musikere og kreative sjeler har også valgt å satse på en tilværelse i Nyksund, mens andre kommer tilbake år etter år for å la seg inspirere av det særegne stedet og den storslåtte naturen. Jevnlig arrangerer ildsjeler og  andre også konserter, festivaler, kunstutstillinger og lignende i Nyksund.

«Reiseguiden Lonely Planet» (2015) beskriver Nyksund som «a former abandoned fishing village that’s now re-emerging as an artists’ colony» –  og kan hende med rette. I 2003 etablerte billedkunstner Sigrid Szetu eget atelier i et nytt og arkitekttegnet bygg – andre kunstnere har lignende planer – og i 2015  åpnet ikke mindre enn 2 nye gallerier: Galleri Nyksund Brygge i de tidligere museeumslokalene som fikk hard medfart under stormen «Kyrre» i 2014, og Nyksund ART Gallery i nyrenoverte lokaler i «Det gamle Bakeriet» ved havnemoloen.

Nyksund ART Gallery er en del av virksomheten til Nyksund Kurs & Retreatgård, og her har bl.a. arkitekt og fotograf Svein Erik Tøien fått permanente lokaler til sin fotokunst og sin arkitektvirksomhet, NyksundARK.

 

Klima

Nyksund er på mange måter de hurtige skiftningene og kontrastenes rike – det gjelder så vel vær og vind, lys og farger, som mennesker som kommer og går…

Det er heller ingen overdrivelse å si at man i Nyksund kan oppleve alle årstider på en dag. Våren kommer tidlig, sommeren brått, og vinteren raskt – med alle varianter derimellom! Men felles for alle årstidene er at det er mye vær og vind i Nyksund. Vintrene veksler som oftest mellom mildvær med regn og vind fra sydvest, og kulde med snø fra nord eller klarvær fra øst.

Somrene kan føre med seg havskodde fra nord og nordvest, eller mye fukt, regn og vind fra sydvest. Men det er også mulig å oppleve mange og lange varme sommerdager, med sol 24 timer i døgnet og klarvær. Men temperaturforskjeller lokalt kan være meget store, avhengig av om man merker det kjølige trekket fra nord og østavinden – eller ikke. Dunjakke og bikini lar seg derfor godt forene i Nyksund!

 

Forelsket i Nyksund?

Mange besøkende kan fortelle at de blir fasinert av Nyksund – at de opplever stedet som «magisk», at de blir «forelsket i Nyksund» – og derfor kommer igjen og igjen…

For oss som bor hele året i Nyksund, er dette slett ikke vanskelig å forstå…

Hjertelig velkommen!

 

 

 

 

Save